Produkter Hegdis er avhengig av # 6

Vi har tidligere reklamert for vår fantastiske peis-dvd som får det til å føles litt varmere i stua. Men med tosifrede minusgrader og sibirkulde like rundt hjørnet, har vi måttet innse at et skjermbilde har begrenset effekt på den faktiske innetemperaturen. Vinterens must have er dermed det kjente og kjære produktet ovn. En ovn kan på sekunder gå fra å være en lekker veggpryd til å være en lekker veggpryd OG en kilde til varme og hygge. Skru på max, lukk øynene og du er i syden i løpet av et par timer - flybilletten spart! Strømmen må dessverre betales, men hvem tenker vel på dagen derpå når det er fest!

Historien om en terrasse.

Det var en gang en gjeng unge mennesker som bodde i en gammel og møllspist bygård et sted rett bak hagen til Kongen. De satt utallige sene kvelder på terrassen i den slitne bygården og diskuterte ubrukelige emner som der og da føltes utrolig interessante. Alkoholforbruket var høyt, og flaskeføringen bratt. Timene ble små og samtalene tilsynelatende dypere og dypere, helt til sommersolen sakte men sikkert steg opp over hustakene og minnet de unge lovende på at selv de trenger søvn i blant. Det var så lyst, så uskyldig, så bekymringsløst. Men som så mange andre ting, kan intet vare evig.

Det ble stadig mørkere og kaldere. Pleddene kom frem, og turene ut på terrassen ble færre og kortere. En gang i september var det slutt. Uteplassen ble stående urørt og tom. Den første høststormen endte opp med å brekke den store og beskyttende parasollen og knuse det som var igjen av lysestaker og melduggede plaststoler. Høsten var et faktum. De unge menneskene som en gang hadde delt så mye, forsvant inn i leilighetene sine og tok fatt på hverdagen, med kun et vagt minne om sommeren som gikk så fort.

Det ble vinter, og terrassen begynte å dekkes av snø. Alle sommerens lykkelige minner og synder ble skjult av et teppe av uskyldighet. De eneste sporene etter folk var på toppen av trappen, der røyksugne ungdommer tok seg et drag i ny og ne, når promillen og nikotinsuget tok overhånd en sen lørdagskveld. Resten av tiden lå terrassen urørt, som et øde landskap midt i storbyen, glemt av alle og ensom i sin stillhet.

Sakte men sikkert begynte solen å snu. Snøen forsvant, og etter en lang vinter begynte terrassen å kjenne på noen stakkarslige varmende solstråler igjen. Det mugne treverket begynte å tørke, og bygårdens ungdommer begynte så smått å våkne fra vinterdvalen. En rolig ettermiddag i april, i det ene hjørnet av bakgården der solen skinner lengst, satt det plutselig folk igjen. De nøt solen, og de gamle rosa murveggene beskyttet mot den sure vårvinden. Et håp om sommer og nye, lyse og varme kvelder var innen rekkevidde. Solen steg stadig høyere på himmelen, og vips hadde det gått et helt år. Plutselig var gode venner, pils og noen toner fra et kjøkkenvindu alt som skulle til for å vekke liv i den gamle terrassen igjen.

Det er dette vi lever for i vinterkulda. Håpet om at solen skal dukke frem og varme opp vårt gjemmested igjen. Det er her vi lever, her vi knytter bånd og her vi skaper historie. I dag snur solen, og vi vender nesen mot tider der vi igjen kan prate piss og sitte utendørs til solen står opp.



GOD JUL!

Mørketid, eksamenstid, og et lys i enden av tunnelen.

Det nærmer seg 1. søndag i advent, og som alle andre venter også vi i Hegdis på at snøen skal falle og julen ringes inn. Det er bare så vanvittig mye som skal rekkes, gjøres og ordnes før den tid kommer.

Da man var liten, var de ukene før jul de tregeste tre ukene hele året. Hver dag åpnet man kalenderen og håpet at denne dagen skulle gå fortere, slik at det snart var julaften. For min del er det nå slik at jeg skulle ønske ventetiden varte en uke ekstra. Det er ikke menneskelig å skulle rekke fulle dager på lesesalen, journalopptak i akuttmottak, obligatorisk undervisning, middag med alle kjente fra fjern og nær, julefester over en lav sko og i tillegg handling av julegaver.
Er det kanskje det adventstiden har blitt? Et eneste kjør med eksamensstress, julegaveshopping fra tomme lommebøker og så mange førjulsarrangementer at det ikke er plass til alle sammen? Jeg begynner å innse hvorfor voksne folk ikke er så glad i jul.. Måtte vi aldri bli slik.

Misforstå meg rett, det ER en hyggelig tid. Det er kosen som gjør at man holder ut denne intense treukern på tampen av året. Når lesingen faktisk ER unnagjort, gavene handlet og pliktene utført, er det ingenting som er hyggeligere enn å ta seg et glass vin eller en oppspritet gløgg med gode venner og god samvittighet og mimre om året som har gått. Man har lov nå, det er dette vi har jobbet og slitt for de siste elleve månedene. Lyset i enden av den mørke høsttunnelen.

Her er en liten stemningsskaper, fra en litt sliten, men fornøyd singelkooridnator.

Tenn Lys

God førjulstid, fra alle oss i Hegdis.

Lørdag kveld i Hegdehaugsveien

Da var det helg igjen, og etter det som ble en fuktig fredag har nå Trendguru og Singelkoordinator innsett at alderen begynner å bli såpass at det holder med en alkokveld per helg. Karoline har prøvd ut Lillomarka, og dens herligheter i form av vin, Baileys og biotoalett. Det holdt med en natt, det urbane livet fristet mer. Kristin tok en helaften i går, både i form av dørvaktjobbing på det som viste seg å bli et av semesterets store happenings på medisinsk fakultet, og nach i de små timer et sted på Adamstuen...

I kveld er sofaen i B-oppgangen inntatt, og i selskap med Walters mandler, en pose Sørlandschips, julebrus og katastrofefilm av dimensjoner, er kvelden blitt nokså fullkommen. Hvem trenger menn, når man har venninner og snop? Til alle som er ute og rister rockefoten i kveld, vi er ikke misunnelige. Dette er et valg vi har tatt helt selv!

Produkter Hegdis er avhengig av #5

Det er klart at en rolig kveld i Hegdis blir trivelig uansett, det er jo tross alt en svært så trivelig gjeng som holder til i denne gamle, kalde bygården. Likevel skal det nevnes at enhver kveld blir triveligere med en varm kopp te, god musikk, og ikke minst: SNUS og PEPSI MAX. Nikotin og koffein, med andre ord. To nødvendigheter, som i tillegg gjør dagene på lesesalen litt lettere å holde ut. De som mener de klarer seg uten noen form for stimulerende stoffer, enten det er kaffe, snus, brus eller alkohol, har i følge Hegdisfolket litt for god selvdisiplin og et bittelitt fattigere liv. Det er lov til å være svak for noe, det gjør tilværelsen litt mer spenstig...

Paradise

Vi bringer videre den flotte nyheten fra Paradisegirlsas blogg (Iris og Lene): Iris har jobbet hele 6 år i BikBok, "not bad" synes hun selv. Da gjenstår det kun en grand gesture fra redaksjonen. GRATTIS, vi er stolte på dine vegne! Måtte det bli mange flotte år fremover. BikBok er tross alt er ytterst godt karrierevalg. Ved nærmere ettertanke har kanskje ikke Paradisefolket vurdert en lysende fremtid i utgangspunktet. Når drømmen tydeligvis er å være med i tidenes lammeste realityserie og å frivillig begå sosialt selvmord, er kanskje ikke et liv som selger i en sjelløs butikkjede så aller verst likevel. Det er muligens til og med et lite steg OPP fra grøften Iris har gravd seg ned i etter 3 måneder på nasjonal tv.

Forøvrig er det ikke like god stemning i Paradisekollektivet som det er i Hegdis. Nanna måtte flytte ut etter interne stridigheter. Det er visstnok ingen vonde følelser som ligger bak, bortsett fra at "Iris er en bitch". Øystein og Kevin flyttet inn. Er det noen andre enn oss som ser linken til "spillet" i Paradise her? Tipper Øystein er neste gutt ut.. Her i Hegdis velger vi å ikke basere utbyttingen av folk på hvem som har ligget med hvem og satt i gang hvilke intriger. Her er alle venner og vel forlikte, og selv om det er tynne vegger her i huset, er det ingen som stemmes ut av den grunn. Og når vi først snakker om sosialt selvmord, er det å velge å flytte fra Hegdis et godt eksempel på det... La oss bare konkludere med at det er godt ikke alle kollektiv er like kompliserte og slitsomme som Paradisekollektivet, og at Hegdis er et sabla bra sted å bo!

Trendtips # 2

Karoline var tidlig ute med denne trenden, noe som er selvforklarende.. Trendguruen er jo fra Lommedalen og er oppvokst med hester utenfor stuevinduet. For høstens noe overraskende trend er ridebukser. de finnes i alle farger, med eller uten skinnfeller mellom knærne. De kan med fordel byttes ut med tightsen vi alle er leie av nå. Det spiller ingen rolle om du ikke er på godfot med hest eller kommer fra Lommedalen, fancy er de uansett. Brukes helst med lårhøye støvletter og kanskje en liten pisk hvis du vil være litt craazy til helgen.
Ridebukser kan du kjøpe både på Zara og Felleskjøpet(en noe mer autentisk utgave) eller en vintage fra Hermes(denne står på ønskelisten til hele Hegdis, ja hele..).

Karoline trodde lenge hun var den eneste i byen med dette plagget helt til en vakker dag på jobb i flyet. Inn kom en høyreist dame med et usedvanlig lekkert eksemplar av ridebuksen; Dorthe Skappel!

Hegdischicksas drømmegutt - en liten rettelse

Ja, jentene i Hegdis er ganske kresne. Men, vi har etter noen år opparbeidet oss en god kunnskap i dating, forhold, bra mannfolk og elendige mannfolk(les: gutter ,hvis de oppfører seg slik).
Aldri dump en jente over SMS, uansett. Spesielt hvis du har et dårlig ordforråd som inkluderer føler, tror det er noe som står i veien, veldig glad i deg altså, føler igjen, føler, hmm, føler, :)

Dagens visdomsord fra Hegdis:)

Peace out og nyt høstsolen!

Post-weekendtanker #2

Etter en lang uke og det som nesten føles som en enda lengre helg, kan det endelig slappes av på sofaen i Hegdis. Mens enkelte av Hegdis' medlemmer har vært mye ute og fløyet i uken som har vært, og andre har hatt eksamen, har singelkooridnator stort sett brukt uken til å dra motvillige og edruelige medisinstudenter med på diverse arrangementer i regi av Medicinerforeningen. Totalt sett har det blitt en helt ålreit jubileumsuke, og det hele ble avsluttet med en ganske flott fest på fredag, med altfor store mengder alkohol og forøvrig usedelig dansing og håpløse samtaler. Er vel kanskje slik det skal være. Kvelden ble avsluttet med nach i en altfor liten hybel på Fagerborg, der verten skulle tidlig på jobb, og resten av gjestene sovnet i trippelskje i nevnte vert sin seng. Trivelig. Enda triveligere var det selvfølgelig å traske ut blant folk påfølgende formiddag, med gårsdagens utklinte sminke, hullete strømpebukser og en ufortjent pulesveis. Hadde man i det minste reist hjem... Men hvorfor ikke toppe den ultimate walk-of-shame med en lunsj på uteserveringen på Godt Brød? Ingen duggfriske, trendy, barnevogstrillende Bislettfolk ser rart på tre TYDELIG nachkledde mennesker klokken ett på en lørdag? Frokosten var i det minste svært velsmakende (og dyr..).

Resten av helgen har for undertegnedes del stort sett blitt tilbrakt på sofaen, der frustrasjon over slutten på Twin Peaks har vært dominerende. En liten tur i høstsolen med Trendguru Karro var et høydepunkt, selvfølgelig, selv om kaffekoppene lakk som siler og måtte kastes lenge før de var tomme. Vurderer reprimande til Kaffebrenneriet i Parkveien... ("Jeg forteller om ting som har skjedd meg, så navna må jeg jo ha med.."

Og tilslutt, et lite tips til medisinstudenter som kjeder seg i akuttmottaket på Ullevål: Innlegging av venekanyle er å anbefale. Blir både latter og blodsøl av slikt, og tiden flyr!

Om helgen har vært givende eller ikke kan diskuteres, men NOE har man da opplevd.

Fred.

Treningstips # 1

Vi i Hegdis er egentlig ikke stolte av å måtte innrømme dette, men vi trener. Med vårt forbruk av sjokolade, alkohol og diverse fettrike matvarer, kombinert med stigende alder er treningen en nødvendig del av hverdagen. Karoline har en skjult karriere som instruktør og avslører her Hegdisfolkas unike treningsstil, som funker uansett humør, kleinhet eller vær.

Jogging kan utføres overalt til enhver tid. Løp over veien, løp til Kiwi(for å kjøpe sjokolade seff), løp etter trikken, løp litt i leiligheten(den bør inneha en viss lengde). Noen i redaksjonen her skifter også til treningstøy kun for en liten løpetur til Kiwi, det føles så mye bedre visstnok.
Etter en dag kan du telle opp alle løpeturene du har hatt, det blir mer enn du tror! Alt kan bli til en løpetur. Inn på rommet for å hente pc, tilbake til stua, inn på kjøkkenet, tilbake, ut for å kjøpe mat, tilbake, opp trappen i oppgangen(bra for rumpa)... I løpet av en uke er du kvalifisert for et lite halvmaraton, lenge leve sunnhet! At du egentlig aldri har fått opp pulsen trenger du ikke å tenke over, her er det kvantitet over kvalitet som gjelder!