Det nærmer seg 1. søndag i advent, og som alle andre venter også vi i Hegdis på at snøen skal falle og julen ringes inn. Det er bare så vanvittig mye som skal rekkes, gjøres og ordnes før den tid kommer.
Da man var liten, var de ukene før jul de tregeste tre ukene hele året. Hver dag åpnet man kalenderen og håpet at denne dagen skulle gå fortere, slik at det snart var julaften. For min del er det nå slik at jeg skulle ønske ventetiden varte en uke ekstra. Det er ikke menneskelig å skulle rekke fulle dager på lesesalen, journalopptak i akuttmottak, obligatorisk undervisning, middag med alle kjente fra fjern og nær, julefester over en lav sko og i tillegg handling av julegaver.
Er det kanskje det adventstiden har blitt? Et eneste kjør med eksamensstress, julegaveshopping fra tomme lommebøker og så mange førjulsarrangementer at det ikke er plass til alle sammen? Jeg begynner å innse hvorfor voksne folk ikke er så glad i jul.. Måtte vi aldri bli slik.
Misforstå meg rett, det ER en hyggelig tid. Det er kosen som gjør at man holder ut denne intense treukern på tampen av året. Når lesingen faktisk ER unnagjort, gavene handlet og pliktene utført, er det ingenting som er hyggeligere enn å ta seg et glass vin eller en oppspritet gløgg med gode venner og god samvittighet og mimre om året som har gått. Man har lov nå, det er dette vi har jobbet og slitt for de siste elleve månedene. Lyset i enden av den mørke høsttunnelen.
Her er en liten stemningsskaper, fra en litt sliten, men fornøyd singelkooridnator.
Tenn Lys
God førjulstid, fra alle oss i Hegdis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar