Vitsekavalkade

Her i Hegdis er vi av den oppfatning at vitsing er en svært undervurdert underholdningsform. De fleste gir opp vitsinga når "en katt med slips" blir kjedelig. Men det finnes mange vitser der ute som fortjener å se dagens lys. En vits kan løsne opp kleine stemninger, live opp trauste settinger, kamuflere kjedelige personligheter og mye mer. Det er bare snakk om å finne de gode vitsene. Etter årevis med research sitter jeg igjen med en liten samling groviser som vekker latter gang på gang. De aller beste vitsene må dessverre oppleves live, men her har dere noen av de papirvennlige:

Et ektepar hadde lagt seg. Kona prøver å sove, men får det ikke til for mannen leser bok med lyset på. Plutselig begynner mannen å beføle kona nedentil. Kona kvikner til, river av seg nattkjolen og kaster seg over mannen.
- Hva i all verden driver du med?! utbryter mannen.
- Hva mener du? Skal vi ikke ha sex? svarer kona.
- SEX?! sier mannen. - Jeg skulle bare væte fingeren så jeg får bladd om!

---------

Lille Ole hadde vært så uheldig å åpnet soveromsdøra til foreldrene mens de hadde sex. Noen uker senere banker faren på døra til lille Ole for å høre om han har gjort leksene sine. Faren åpner og ser forskrekkelig nok at lille Ole holder på å ta bestemoren sin bakfra. Lille Ole ser iskaldt opp på faren sin: - Nå, ække så kult når det er DIN mor, eller hva?!

----------

En politimann patruljerer innom lovers lane og ser det står parkert en bil der. Han titter inn og ser to unge mennesker. I baksetet sitter en ung jente og strikker, og i forsetet sitter en gutt med en bok. Han spør gutten hvor gammel han er og hva han driver med.
- Jeg er 18 år og sitter og leser bok, svarer gutten.
Så spør politimannen piken om det samme.
- Hun sitter og strikker og blir 16 om fem minutter, sier gutten.

----------

En jente inviterer kjæresten sin over på middag til foreldrene sine. Siden dette er et såpass stort steg i forholdet deres, har hun bestemt at dette er kvelden de skal ha sex for første gang. Gutten er helt i ekstase og løper rett til apoteket for å skaffe nødvendig tilbehør. Han forteller farmasøyten at han skal ha sex for første gang, og farmasøyten tar seg god tid til å fortelle gutten alt om sex og ulike former for prevensjon. Ved kassen spør farmasøyten om gutten skal ha en 3-pk, 10-pk eller 100-pk med kondomer, og gutten insisterer på å ta den med hundre, siden han tross alt regner med å få kjørt seg denne kvelden. Kjæresten åpner døra når han ringer på samme kveld.
- Åh, jeg er så glad du endelig får møtt foreldrene mine! utbryter hun.
Ved middagsbordet sitter foreldrene klare. Gutten tar straks initiativ til bordbønn og byer hodet sitt. Et minutt senere er gutten fortsatt i dyp bønn. Ti minutter senere er det enda ingen bevegelser å spore hos gutten. Etter 20 minutter lener kjæresten seg over til han og hvisker: "jøss, jeg ante ikke at du var så religiøs".
- Og jeg ante ikke at faren din var farmasøyt, svarer gutten.

We got that B roll!

Need a B roll? We got it!

Scones med tranebær og valnøtter

Disse deilige sconesene bakte jeg i dag, og hvem er jeg til å holde oppskriften for meg selv?

Til 8 scones trenger du:

3 dl mel
3 ss sukker
3 ts bakepulver
1 klype salt
3 ss smør kuttet i små terninger
1 dl tørkede tranebær
1/2 dl finkuttede valnøtter
1 dl kefir
Noen dråper vaniljeessens (evt. bytt ut litt av sukkeret med vaniljesukker)

Bland alt i en bolle og kna det hele til en deig (la smørterningene forbli relativt intakte). Del deigen i to klatter og sleng dem på en stekeplate. Del klattene i fire ved å skjære et kryss i midten. Stek dem midt i ovnen på 220 grader til de er gylne.

Produkter Hegdis er avhengig av # 6

Vi har tidligere reklamert for vår fantastiske peis-dvd som får det til å føles litt varmere i stua. Men med tosifrede minusgrader og sibirkulde like rundt hjørnet, har vi måttet innse at et skjermbilde har begrenset effekt på den faktiske innetemperaturen. Vinterens must have er dermed det kjente og kjære produktet ovn. En ovn kan på sekunder gå fra å være en lekker veggpryd til å være en lekker veggpryd OG en kilde til varme og hygge. Skru på max, lukk øynene og du er i syden i løpet av et par timer - flybilletten spart! Strømmen må dessverre betales, men hvem tenker vel på dagen derpå når det er fest!

Historien om en terrasse.

Det var en gang en gjeng unge mennesker som bodde i en gammel og møllspist bygård et sted rett bak hagen til Kongen. De satt utallige sene kvelder på terrassen i den slitne bygården og diskuterte ubrukelige emner som der og da føltes utrolig interessante. Alkoholforbruket var høyt, og flaskeføringen bratt. Timene ble små og samtalene tilsynelatende dypere og dypere, helt til sommersolen sakte men sikkert steg opp over hustakene og minnet de unge lovende på at selv de trenger søvn i blant. Det var så lyst, så uskyldig, så bekymringsløst. Men som så mange andre ting, kan intet vare evig.

Det ble stadig mørkere og kaldere. Pleddene kom frem, og turene ut på terrassen ble færre og kortere. En gang i september var det slutt. Uteplassen ble stående urørt og tom. Den første høststormen endte opp med å brekke den store og beskyttende parasollen og knuse det som var igjen av lysestaker og melduggede plaststoler. Høsten var et faktum. De unge menneskene som en gang hadde delt så mye, forsvant inn i leilighetene sine og tok fatt på hverdagen, med kun et vagt minne om sommeren som gikk så fort.

Det ble vinter, og terrassen begynte å dekkes av snø. Alle sommerens lykkelige minner og synder ble skjult av et teppe av uskyldighet. De eneste sporene etter folk var på toppen av trappen, der røyksugne ungdommer tok seg et drag i ny og ne, når promillen og nikotinsuget tok overhånd en sen lørdagskveld. Resten av tiden lå terrassen urørt, som et øde landskap midt i storbyen, glemt av alle og ensom i sin stillhet.

Sakte men sikkert begynte solen å snu. Snøen forsvant, og etter en lang vinter begynte terrassen å kjenne på noen stakkarslige varmende solstråler igjen. Det mugne treverket begynte å tørke, og bygårdens ungdommer begynte så smått å våkne fra vinterdvalen. En rolig ettermiddag i april, i det ene hjørnet av bakgården der solen skinner lengst, satt det plutselig folk igjen. De nøt solen, og de gamle rosa murveggene beskyttet mot den sure vårvinden. Et håp om sommer og nye, lyse og varme kvelder var innen rekkevidde. Solen steg stadig høyere på himmelen, og vips hadde det gått et helt år. Plutselig var gode venner, pils og noen toner fra et kjøkkenvindu alt som skulle til for å vekke liv i den gamle terrassen igjen.

Det er dette vi lever for i vinterkulda. Håpet om at solen skal dukke frem og varme opp vårt gjemmested igjen. Det er her vi lever, her vi knytter bånd og her vi skaper historie. I dag snur solen, og vi vender nesen mot tider der vi igjen kan prate piss og sitte utendørs til solen står opp.



GOD JUL!